Blant billedhuggerarbeider etter Ragnhild Jølsen finnes en mefistoskikkelse og et madonnarelieff. Til sammen kan de sies å favne om ytterpunktene i det dikterunivers som Jølsen beveget seg i, og ikke minst slik de kommer til uttrykk i Hollases krønike. Denne fandenivoldske, gnistrende romanen representerer et nytt løft i forfatterskapet. De mest utpregede kontrastskikkelsene er den diabolske kunst...