Det jeg hadde behov for, var en frisk bris. For øveblikket visste jeg ikke hvor jeg kunne finne den, men lykken stod meg uvanlig bi da jeg bestemte meg for en pause fra soling og handling, og ta en sangría – spansk nasjonaldrikk – på en hotellrestaurant. Jeg satte meg på en stol og ventet, betraktet de få folkene på restauranten. Og kelnerne. Jeg hadde ikke unngått å legge merke til at det ikke ba...