J eg ser på bartenderen og nikker mot det tomme glasset mitt. Han kommer med enda en, som jeg raskt tar en slurk av. Jeg tenner en sigarett, inhalerer dypt, puster røyken ut igjen i fete ringer opp mot den tykke røykskyen som allerede henger oppunder taket. Pokker, pokker, pokker, tenker jeg. Dette er den femte skumle og snuskete baren jeg sitter og glor i, og ennå har jeg ikke funnet ut en dritt. Pokker! Hvorfor fanden kunne ikke sjefredaktøren ha ringt tidligere? Pokker! Det var først i ettermiddag han ringte og tilbød 5000 dollar for hemmeligheten om Edderkoppen, hvis jeg klarte å få den med bilder og hele svineriet, og siden den telefonen hadde jeg ikke gjort annet enn å drikke snaps og skyve dollarsedler over disken til lumske bartendere. For øvrig uten resultat så langt. Festen jeg må, må, må være med på er allerede i morgen, og selvfølgelig krever den skriftlig invitasjon. Pokker! Jeg trekker inn røyken igjen, ser hvordan gloen lyser opp og spiser sigaretten som en aktiv vulkan. Puster røyken ut gjennom munnviken, vipper av asken og tar meg til hodet før jeg tar enda en snaps og merker virkningen av de mange som har gått foran den. I frustrasjon banker jeg glasset litt for hardt ned i bardisken. Bartenderen ser olmt på meg, og jeg løfter hånden for å unnskylde meg. Jeg trenger ikke problemer nå, ingen unødvendig oppmerksomhet. Klokken er bare rett over midnatt, så med litt hell kan jeg fortsatt rekke det. Faktisk trenger jeg en helvetes stor porsjon hell. Jeg tar siste drag av sigaretten, stumper den, tømmer glasset, kaster fra meg noen dollarsedler og forlater baren.