Jeg våknet fortumlet. Det tok meg flere minutter å skjønne at jeg lå i min egen seng, alene, og at klokken bare var fire. Det var ikke nødvendig å stå opp ennå. Jeg lot hodet synke tilbake på den varme puten og betraktet stripen av månelys som tegnet seg på veggen. Klokken på nattbordet tikket svakt, og jeg kunne høre en bil som startet nede på gaten. Hvis jeg bare klarte å sovne igjen kunne jeg få et par timer til. Hjertet slo hardt. Pulsen dunket i det våte, hovne kjønnet mitt. Jeg la en hånd mellom bena, som for å berolige et nervøst dyr. Jeg hadde drømt om henne, som så ofte før, men denne gangen hadde drømmen vært annerledes. Jeg lukket øynene igjen.